Barnefordeling

Fast bosted og samvær - i retten. 

Hvorfor?

Barnefordelingssaker er prioriterte saker ved domstolene, og sakene blir således normalt berammet hurtig, og det gis normalt raske tilsvar frister etter inngivelse av stevning, jf. barneloven § 59 første ledd.

Barneloven § 61 retter seg mot avgjørelser under saksbehandlingen. Etter denne bestemmelsen kan dommeren velge mellom ulike virkemidler tilpasset den enkelte sak, for å legge forholdene til rette for at partene kan komme til enighet. Videre kan retten vise partene til videre mekling hos godkjent mekler eller annen person med innsikt i det saken gjelder, jf § 61, første ledd nr 2.

Når?

Retten skal som hovedregel innkalle partene til ett eller flere saksforberedende møter for å klarlegge tvistepunktene mellom dem og drøfte den videre saksbehandlingen med tanke på få til en løsning mellom partene. Ofte vil retten ønske å få hjelp av en såkalt sakkyndig, som oftest vil være en psykolog som har spesialisert seg på barn og barns beste ved en skilsmisse.

Hvordan?

I de saksforberedende møter, som normalt ikke skal vare lenger enn 1-3 timer, redegjør partene kort hva som er problemstillingen og de aktuelle forhold. Man forsøker da å mekle, og om mulig få til en midlertidig ordning for barnefordelingen, der det avtales hvor barnet skal ha fast bosted og omfanget av samværet frem til hovedforhandling. Formålet er at man får i gang en ordning som retten og sakkyndig kan følge frem til hovedforhandling. Spesielt vil ordningen danne grunnlaget for den sakkyndiges vurderinger og en eventuell rapport.

Man har vanligvis bare 1-2 saksforberedende møter for hovedforhandling. Dersom det beste for barnet vil være langvarig mekling og/eller en langvarig prøveordning som skal overvåkes med mulig opptrapping av samvær underveis, så kan det fastsettes flere saksforberedende møter.

Dommeren vil på ethvert trinn i saken forsøke å se om det er mulig å oppnå forlik mellom partene, ettersom partene er nærmest til å ha oversikt over behovet for særordninger i forhold til arbeidstid, ferie, skolegang osv. Ved spørsmål om samvær vil man ofte få i stand en foreløpig avtale for å få samværet i gang. Dommeren har en plikt til å søke å oppnå forlik i saken.

Rettferdighet mellom foreldrene eller barnas beste?

«Barnets beste kontra foreldrerettferdighet»

I barnefordelingssaker skal fokuset være på barna, og man tilstreber å finne løsninger som er til barnas beste. Det finnes ingen fasit på hva som er «barnets beste».  Hvert enkelt barn og hver familie er unik, og barnets beste forandrer seg også gjerne over tid.

Samtidig som det skal fokuseres på barnas beste er det viktig å anerkjenne behov og interesser til alle de involverte – barn, mødre og fedre. Det optimale ville naturlig nok være å finne løsninger som både oppleves rettferdig mellom foreldre, og samtidig ivaretar hensynet til barnets beste. Det viser seg imidlertid dessverre at slike løsninger ikke alltid er oppnåelige. I slike tilfeller må hensynet til likestilling og rettferdighet mellom foreldrene vike for hensynet til barnets beste.

Forkjempere for fedres rettigheter foreslår gjerne at foreldre skal ha like store «andeler» i barnet etter skilsmisse, hvilket kan innebære en deling av barn i to hjem. Dette oppfattes ikke bare som «barnets beste» men også som en utjevning i mødres og fedres status: Det kombinerer prinsippet om likhet med en overbevisning om at barnets beste er å ha like mye kontakt med begge foreldre. Det sentrale spørsmålet er imidlertid hvordan et slikt likedelingsprinsipp fungerer for barn.

Delt fast bosted

Delt fast bosted er en ordning som kan fungere godt når foreldrene og/eller barna har forhandlet seg fram til at det er den beste løsningen og når foreldrene samarbeider godt. I tillegg bør slike ordninger ofte ha som forutsetning at partene bor i nærheten av hverandre. 

Hva er best?

Mye kan tyde på at de beste løsningene for barn i barnefordelingssaker er løsninger som innebærer minst mulige endringer for barna. Det vil si at omsorgspraksisen blir mest mulig lik det den var før foreldrene skilte lag. Dersom barnet er fylt 12 år, skal det etter loven dessuten legges stor vekt på hva barnet selv mener i forhold til hvor det skal bo og hvor mye samvær det skal ha med den andre forelderen.

Vår erfaring er at det beste er å finne nettopp den løsningen som passer best i hvert enkelt tilfelle og fordelen med å velge Familieadvokaten Schumann er at vi har lang erfaring med å finne skreddertilpassede løsninger som passer for ditt tilfelle.